tirsdag 16. november 2010

Fyrverkeriraljering

Tolkning av Fyrverkerigalenskap, eitt leserinnlegg på side 322 i Grip teksten Vg 3

“Fyrverkerigalenskap” tek føre seg temaet fyrverkeri på nyårskvelden, og vinklinga til denne teksta er klart negativ til både støy ved avfyring, risikoen ved bruk, summane folk brukar og motivasjonen til fyrverkeriforhandlarane.

Eg vil opna denne analysen med litt ETOS.

Etos er gresk og tyder sedvane eller moralsk holdning. I retorikken omtalas ordet som “apellen til moralen” og tek føre seg truverdet til avsendaren av bodskapen. I dette leserinnlegget er det vanskeleg å tolke kva truverd denne forfattaren har. I følge oppgaveformuleringa er det eitt lesarinnlegg, men det finns ingen konkrete kildehenvisningar utover dette. Det finn altso ingen opplysningar om kor tid innlegget skal være skrive, kven som har skrive innlegget eller i kva medium innlegget er publisert. Skal eg behalde mitt eige truverde i denne analysen, so er eg på bakgrunn av nevnde opplysningar nøydd til å karakterisere forfattaren av innlegget som lite truverdig.

I det daglege er begrepet lesarinnlegg brukt om kortfatta ytringar publisert i eitt trykt medium, av type avis eller magasin. Sidan dette innlegget er anonymt og henta inn i ei norsklærebok, kan eg berre anta at innlegget vart skrive for å stå på trykk i ei norsk lokalavis. Eg vel å sjå vekk frå mogligheita for at dette innlegget vart skrive på eitt debattforum på internett, sjølv om denne type ytringar førekjem ofte på desse foruma.

Målgruppa til denne type innlegg er som regel den samla lesargruppa til det aktuelle mediet. Tekster som er oppbygd på denne måten vert ofte sorterte som usaklege, og vil difor oversjåast av majoriteten i lesargruppa. Med jamne mellomrom vil det like fullt være nokon som tek tråden vidare, og ofte kan det oppstå diskusjonar som utspelar seg over lengre tid, der tiltakande usaklegheit og personangrep jamnleg er ein del av debatten.

Innlegget opnar med tittelen “Fyrverkerigalenskap”. Dette er ein ekspressiv tittel, og består av to ord som er samanskrevne på ein tabloid måte. Tittelen speler på patos, altso lesaren sine kjensler, og forfattaren har valt å bruke eitt verdiladd ord; “galskap”, attåt det nøytrale substantivet fyrverkeri. Resultatet er ein tittel som vekker merksemd og i tillegg beskriv hovudsynet til forfattaren på ein god måte.

No må det setjast totalforbod mot all slags fyrverkeri i privat regi.

Dette er den første setninga i innlegget, det er eitt sterkt personleg synspunkt, og har premiss i tittelen, som slår fast at fyrverkeri er galskap. Setninga bygger vidare på den ekspressive karakteren, og er so kraftig formulert at det er naturleg å lese vidare i teksta for å få tak i argumentasjonen bak påstanden. Allereie etter å ha lest tittelen og den første setninga, kan ein ha ei sterk formeining om det saklege nivået i resten av ytringa, men antagleg vil dei fleste velge å lese vidare, om ikkje anna enn for å sjå kor langt ein kan tøye strikken i den eine eller andre retninga.

Til slutt i første avsnitt kan ein lese at nyårsaftan har utvikla seg til å verte ein “uhyggeskveld”, og forfattaren legg vekt på skadevirkningane av rakettane på både materielle so vel som organiske verdiar. Når forfattaren nyttar orda “over alt” for å beskrive kor den farlege nyårsfeiringa skjer, er det ei generalisering av omfanget og må karakteriserast som ein usakleg påstand, og eitt overtalelsesknep det ikkje er råd å korkje dokumentere eller argumentere sakleg mot.

Den første setninga i andre og siste avsnitt går til åtak på den jamnde brukar av fyrverkeri, som her vert generalisert i fleirtal som “leikelystne”, av tyrannisk natur, og deltek alle i denne “vanvettige nyttårsfeiringa”. Patos i slike ordval må seiast å være sterk, igjen slår synspunkta lesaren som usaklege og raljerande. I tillegg nyttas fleirtalsknepet med ordet “oss”.

Enno har ikkje forfattaren avdekt sin Logos, eller sitt faktagrunnlag som det heiter på norsk. Den einaste konkrete opplysninga i innlegget er at fyrverkeri-forbruket er over 150 millionar. Kven som brukar 150 millionar, og i kva valuta eller måleeining kjem ikkje fram i setninga. Ein må anta at det dreier seg om eitt pengebeløp, for i same setning er det nevnt at summen er “meir enn vi samlar inn i TV-aksjonane om hausten”.

Heilt til sist rundas innlegget av med påstanden om at fyrverkeriimportørane driv eitt farleg spel basert på profittbegjær. Sidan ønsket om profitt nettopp er grunnlaget for det meste av sunn forretningsdrift, må påstanden vurderas etisk som usakleg. Igjen nyttar forfattaren verdiladde ord som “sprengstoff” og “farleg”. Legg ein til at argumenta enno ikkje er drøfta sakleg, peikar alle pilene i retning av at dette er ei meiningsytring ein ikkje kan forholde seg til seriøst.

Når det gjeld komposisjonen av innlegget, er det vanskeleg å sjå ei klar disponering av teksta. Inventio er klar på sakas tema, og apellforma er utelukkande Patos, om ikkje patetisk. Dispositio er til dels ustrukturert utanom avsnittsdelinga midt i innlegget, men det må nevnas at det første avsnittet viser ei effektiv oppbygging av det negative perspektivet til forfattaren. Påstanden i tittelen vert her tydeleg utgreidd ved hjelp av ein Elocutio av eksplosiv art.

Dette lesarinnlegget har ei klar provokativ hensikt, og tek i bruk usaklegheit og generalisering som framste overtalelsesvåpen. På nettet kallas gjerne forfattarane av desse ytringane for troll, og vert ofte sparka ut av sine respektive debattforum. Kan hende spinn verda so fint vidare utan slike lesarinnlegg, men so lenge det finns dei som svarer på innlegga og tek diskusjonen vidare, vil dei fortsette å sette farge på den til ein kvar tid pågåande samfunnsdebatten.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar